I etterkant av Helse Nords behandling av styresak 86-2022 Tarmkreftkirurgi i Helgelandssykehuset – sentrale faglige forutsetninger er Bunadsgeriljaen redd det vil komme en dag da hovedsykehuset for Helgeland, Helgelandssykehuset Sandnessjøen, ikke vil kunne ta i mot fødende og akutte pasienter.

Dette har vi meldt skriftlig bekymring for til Helseministerens kontor siden høsten 2020, og det er nedslående å se at Helse Nord likevel velger å svekke enheten i Sandnessjøen.

Etter Helse Nords vedtak i denne saken har man endt opp med å legge sykehusets to store kirurgiske «motorer» lengst nord i regionen. Fødeavdelingen i Rana er sikret for all tid, med all tung kirurgi plassert på denne lokasjonen.

Det samme kan vi ikke si om fødeavdelingen i Sandnessjøen, som trygger den største delen av Helgelands befolkning, som også inkluderer landets største befolking som er avhengig av båt for å nå sykehuset.

Uten rekrutterende kirurgi vil vi raskt stå uten kirurger, fagmiljøene er små på lokalsykehusene, de trenger styrking og ikke nedbygging. Uten kirurger blir fødeavdelingen nedlagt.

Gastrokirurgene er de mest sentrale fagpersonene i traume-systemet som et akuttsykehus trenger når en kvinne får blødninger i buken under fødsel eller store ulykker skjer. Man kan se for seg at det etter hvert blir en vikarstafett av kirurger som driver hovedsykehuset, og at en dag må ambulansen kjøre forbi – og legge ut på en enda lengre reise for å nå sitt nærmeste reelle føde- og akuttilbud. Det var ikke dette Høie ønsket for befolkningen på Helgeland.

Det er full forvirring, og Bunadsgeriljaen skjønner ikke prioriteringene og grunnlaget. Har befolkningen på Helgeland blitt ført bak lyset av et Helse Nord-styre som har bøyd av for politisk lobbyisme i siste sekund? Har Helse Nords nye styre med dette vedtaket overprøvd alle de politiske nivåer som endte med Høies vedtak, blant annet Nordland fylkesting, som Høie særlig vektla?

Fra Nordland fylkestings talerstol ble det konkludert med at «tyngdepunktet er flyttet»– og det kan ikke bety at størstedelen av regionen skal få et dårligere tilbud. Ansatte uttrykker bekymring for at hovedsykehuset skal bli et avansert DMS.

Konsekvenser for hovedsykehuset var tidligere et hett tema for Helse Nords styre, men da avgjørelsen skulle tas i juni ble det ingen debatt. Det er sterkt beklagelig når debatten uteblir i et styre. Styret slo helt om fra forrige drøfting av situasjonen for hovedsykehuset, og vi opplever at Helse Nord har et stort pedagogisk problem.

Folk forstår ikke vedtaket. Folk tror ikke det vil fungere at Helse Nord skal løpe etter Helgelandssykehuset og rope «jaja, dere får løse dette sjøl men husk nå på å sikre akuttkirurgien i Sandnessjøen da, før det blir mørkt!». Det oppleves ikke som noen god forsikring.

Selv om intensivtilbudet i Sandnessjøen fyller alle nasjonale krav er det litt flere ansatte på det som lenge har vært hovedsykehus og dermed har blitt satset på. Det burde være enkelt å bygge opp dette i Sandnessjøen. Og dagens situasjon skal uansett ikke være bestemmende for framtidas struktur som skal stå i 40-50 år. Så hvor er da logikken? Hvorfor er det ikke lenger viktig at hovedsykehuset sikres robusthet? Det er slike prosesser som gjør at folket mister troen på helseforetakene.

Helse Nords styreleder Renate Larsen har kommunisert til befolkningen at «dere vil se milepælene, de skal komme, dere skal være trygge på at vedtaket står, det nye tilbudet vil bli synlig steg for steg». Dette har også vært vårt inntrykk, det har vært gjort et jevnt og trutt arbeid mot målet som er Høies vedtak, og vi forstår at det ikke løses på en dag. Men flytting av kirurgi ble for befolkingen det første konkrete vedtaket om innholdet i hovedsykehuset, som da altså viser motsatt satsing.

Etter denne siste utviklingen i å fjerne innhold fra enheten i Sandnessjøen er Bunadsgeriljaen nå meget bekymret over innstillingen fra prosjektledelsen i Nye Helgelandssykehuset. I deres planer for byggeprosjektet i ny struktur er det tydelig at bæreevnen er sterkt svekket i foretaket.

Dette skjer blant annet på grunn av mangelfullt vedlikehold over mange år, noe som gir høge utgifter, og som burde peke mot å bygge nytt, som Deloitte også påpekte i sin Alternativskillende økonomiske analyse i 2019. Dette skjer også fordi sykehusenes beredskap spiser av foretakets midler.

Under sitt besøk i Sandnessjøen, på en valgkampdebatt som vi arrangerte i september i fjor, uttalte nåværende helseminister Ingvild Kjerkol nettopp dette, at helseforetakenes kostnader til akuttberedskap og føde/barsel burde ikke være IFS-finansiert, men rammefinansiert. Dette er noe som Bunadsgeriljaen støtter fullt ut og som vi nå etterlyser at myndighetene konkretiserer for å styrke økonomien i dette og andre prosjekter, og gjøre det mulig å både drifte forsvarlig med et trygt pasienttilbud samtidig som man kan gjøre fornuftige investeringer i nybygg der det er sårt trengt.

Folket og Bunadsgeriljaen forventer at Helse Nord selv bærer fram vår stemme i dialog med departementet og mot helseministeren, og at man er tydelige på at Helgeland er lovet et solid spesialisthelsetilbud, og at dette må følges opp av politiske løsninger som muliggjør dette økonomisk. Det er brukt årevis på å jobbe fram grunnlag og gjennomføre alle vurderinger som til slutt endte med Høies vedtak. Det er tvingende nødvendig å vise en offensiv satsing. Helgeland har venta lenge.

Det må altså legges fremoverlente planer for hovedsykehuset nå. Kirurgien må tilbake. Helgelandssykehuset Sandnessjøen må få et nytt moderne bygg som rekrutterer og sikrer trygghet og utvikling av fagmiljøer. Før ambulansen må kjøre forbi.