Helge Chr Pedersens agering i debatten om hvorvidt NRKs podkastserie er fortalt fra et samisk perspektiv har vært eiendommelig lesing.

Foreløpig har det kulminert med at Pedersen beskylder Jens-Ivar Nergård for sitatfusk. En beskyldning om sitatfusk er langt alvorligere enn uenighet i en debatt. Nergård har vitterlig sitert Pedersen ordrett.

Påstanden om at et ordrett sitat er «sitatfusk» er langt over streken. Pedersens egen formulering: «Dette perspektivmangfold representerer slik jeg forstår det absolutt samiske perspektivet på norgeshistorien» er hans egen sammenfatning av sitt “mangfoldsperspektiv” på samisk historie.

Det man ellers forventer av en som tydeligvis har formulert seg slik at han opplever seg kompromitteret av seg selv, er at vedkommende vedstår seg det.

Hvorfor opptrer Pedersen på denne måten? Tar han sjansen på at leserne av Nordnorsk debatt ikke gidder å sjekke hva Pedersen skrev i sitt innlegg og sammenholder det mot den sitatbruken Negård gjorde i sitt innlegg? Har Pedersen kommet til erkjennelsen av at han selv ikke er stødig i sin egen språkbruk og velger å gå til det skritt å beskylde andre for å fuske med en ordrett gjengivelse av det han har skrevet? Er dette enkelt og greit et uttrykk for mangel på alminnelig og akademisk redelighet? Innlegget hans etterlater mange spørsmål.

Både den som fremsetter alvorlige beskyldninger og den som formidler slike er undergitt ansvar. Derfor er det heller ikke lett å forstå at Pedersens innlegg om sitatfusk har sluppet gjennom debattredaksjonen på Nordnorsk debatt.