Gå til sidens hovedinnhold

Alvorlig slagside

Opptakstall viser at psykologi og medisin er i ferd med å bli rene kvinneyrker.

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

Nærmere 10.000 studenter har UiT Norges arktiske Universitet som førstevalg denne høsten. Det viser at UiT har faglig tyngde, og hevder seg godt i nasjonal konkurranse. Tromsø er en attraktiv by for studenter.

Samtidig er karaktersnittet rekordhøyt for enkelte av de mest prestisjefylte studiene, som psykologi og medisin. Disse studiene er i ferd med å bli fullstendig dominert av kvinner. Ved psykologi og medisin var andelen kvinner som ble tatt opp 70 prosent både i 2019 og 2020. Alt tyder på at trenden forsterkes også i år, både ved UiT og de øvrige breddeuniversitetene.

Det speiler at jenter stort sett får bedre karakterer i videregående skole enn gutter. Det er en indikasjon på at guttene er i ferd med å sakke akterut i undervisning som ikke alltid er tilpasset dem.

Dessverre har karakterpresset også en annen uheldig effekt, det har ført til at unge mennesker bruker massivt med tid og penger på å forbedre karakterer som i utgangspunktet burde være gode nok. Dette pågår gjerne over flere år, og krever økonomiske ressurser, noe som forsterker klasseskiller i utdanningssamfunnet.

Prorektor Wenche Jakobsen ved UiT sier til avisen iTromsø at det er behov for tiltak som retter opp den skjeve kjønnsfordelingen på studiene med aller trangest nåløye. Hun mener personlige intervjuer kan være et nyttig redskap ved opptak, i tillegg til karakterer. Kanskje kan man ved UiT også innføre ordninger med kjønnspoeng der andelen menn er lav. For eksempel gir NTNU i Trondheim kjønnspoeng til kvinnelige søkere innenfor teknologi og ingeniørfag, og til menn innenfor psykologi.

Wenche Jakobsen er en erfaren strateg innenfor høyere utdanning i Nord-Norge. Nå leverer hun en klok og fremtidsrettet analyse. Det vil være uheldig om psykologi og medisin skulle ende opp som rene kvinneyrker. Kjønnsbalanse er viktig, ikke minst i yrkene der man skal ivareta mennesker. For forskningen vil det det også være gunstig med fordeling mellom kjønnene.

UiT bør ta dette på stort alvor. Man må kartlegge hvorfor trenden har blitt så sterk og varig, hvilke konsekvenser det kan få, og sette inn målrettede virkemidler som kan legge til rette for å styrke kjønnsbalansen i viktige samfunnsfunksjoner.

Kommentarer til denne saken