Et flertall i Alta ønsker å bli en del av Troms hvis storfylket Troms og Finnmark blir oppløst, viser en meningsmåling Infact har utført for NRK.

De dystre økonomiske utsiktene for skakkjørte Finnmark er sannsynligvis noe av det som får altaværingene til å bevege seg, i et spørsmål der det tidligere har vært flertall i Alta for å bli i Finnmark, selv ved en skilsmisse.

Finnmarksidentiteten står i likhet med resten av fylket sterkt i Alta, samtidig er mange altaværinger realister. Et flertall i kommunen er ganske tilfredse med det sammenslåtte Troms og Finnmark og ønsket å beholde fylket slik det er i dag. De ser at Tromsø balanserer ut noe av makten som tidligere var konsentrert hos fylkesadministrasjonen i Vadsø.

Men det toget er gått, Troms og Finnmark vil bli oppløst. Og til høsten skal Alta selv ta stilling til sin fremtidige tilhørighet gjennom en folkeavstemning. Skal de fortsette i et reetablert Finnmark, eller hoppe over til Troms?

Hvis utfallet av lokaldemokratiet i Alta skulle vise at befolkningen ønsker å bytte fylke, vil det bli en nøtt for Støre-regjeringen. Mye avhenger jo av hva kommuner i andre fylker får lov til. Hvis kommuner i Sør-Norge får tillatelse til å bytte fylke, vil det være vanskelig å nekte Alta det samme.

Men her finnes det flere ris bak speilet for Alta. En utredning i regi av kommunen viser at Alta kan miste 90 millioner kroner årlig i Nord-Norge-tilskudd ved å skille lag med Finnmark. Det er mye penger, og prisen kan fort bli for høy.

Sannsynligvis vil kommunalminister Gram strekke seg langt for å holde Alta i Finnmark. I ytterste fall kan regjeringen ganske enkelt sette foten ned for overgang til Troms. Uten Alta vil det være lite igjen av Finnmark, knapt 50.000 mennesker.

Pillen til Alta kan sukres med nye særordninger for fylket, for eksempel lavere personskatt, og at Finnmark fylkeskommune finansieres opp av Staten slik tjenester kan driftes på en forsvarlig måte.

Ingen i Troms har noe å tjene på å røre i denne gryta. Dette er på alle måter et valg Alta selv må ta uten innblanding.

Men hvis Alta likevel og mot formodning, etter en grundig og veloverveid prosess, skulle ønske å bli en del av Troms, vil de bli ønsket velkommen med åpne armer av naboen.

Alta vil kunne tilføre Troms mye. Ingen med fornuften i behold har råd til å si nei til den kraften som ligger i altaværingenes historisk sterke forhold til både produksjon av kunnskap og privat verdiskapning.