Altas folkeavstemning for og mot innlemming i Troms aktualiserer norsk sikkerhetspolitikk, med bismak av Ukraina-krigen. Forhåpentlig urealistisk i praksis, men det bør tenkes høyt over om ikke et Alta innlemmet i Troms også vil «avlemme» Finnmark som Norges viktige sisteskanse mot øst. Alternativet underlagt Tromsø vil nemlig tømme Finnmark for fylkets største bosetting på vel 20.000 innbyggere .

Om det skulle skje nå, blir Finnmark enda mer Norges mest grisgrendte strøk. Og enda mer forlokkende for vår ny-aggressive nabo, Stor-Russland. Fristelsen for Russland til å terge Nato enda mer, vil være å tilegne seg Kirkenes, strategisk og økonomisk, ved en åpen, kort korridor i vest til Barentshavet og gjøre Arktis enda mer russisk, med alt det åpner for av strategiske og andre fristende fasiliteter.

Visst ville vesten bli enda villere enn i Ukraina, men fra russisk side vil det like lett kunne bagatelliseres som et pytt-pytt, «kun en liten flik», med tre og et halvt tusen innbyggere og lite til å ta på vei for.

Nå er dette sikkert reflektert allerede både i norsk og russisk tenkning, så det kan spørres om et Alta i eller fra Finnmark vil gjøre noen forskjell. Da må man huske at Finnmark fra før både er grisgrendt med få og spredte tettsteder, og nå også strever med økende fraflytting. Og et Alta med ryggen vendt mot Finnmark vil derfor være langt verre enn før. Det vil være det siste Norges sikkerhet er tjent med nå.

Næringsmessig har fisken hittil vært den beste garanti mot fraflytting fra Finnmark. Det har tradisjonelt fiskeri sørget for med sine små, men mange båter i kortreist fiske på eget heimhav.

Men dagens fiskeriteknologi og en moderne havflåte av store og fangsteffektive fartøy viser at hele ressursen kan høstes uten å bo der. Og fryseteknologien som alle nye båter har om bord, overflødiggjør også en fiskeindustri på land i Finnmark. Like unødvendig er det rent teknisk å ha fiskebåter heimehørende i Finnmark. Demografisk og sikkerhetsmessig er dette et kjempeproblem akkurat i Finnmark og særlig nå.

Men selvfølgelig, Alta-væringer, er det både en demokratisk rett og helt legitimt personlig å ønske seg som halvt Tromsøværing. Men like selvfølgelig er det også at landets øverste politiske myndigheter har sikkerhet som sin høye(ste?) politiske prioritet. Og dermed kanskje like legitimt kan komme til å bestemme at Alta fortsatt skal tilhøre vårt sikkerhetsviktigste fylke i nordøst.