Filmen «La elva leve» har nylig hatt premiere. Den er lansert som et «historisk» filmverk. Men det som formidles er mytene om Alta-utbygginga. For ettertida har vist at Alta-aksjonistene tok grunnleggende feil.

Ingen av dommedagsprofetiene som aksjonistene forfekta i forkant av Alta-utbygginga har slått til.

Men det er ikke dette faktum som «ropte etter å bli fortalt» ifølge filmens regissør. Det var ei heilt anna historie. Ei historie hvor man prøver å befeste forestillinga om hvilket overgrep Alta-utbygginga angivelig representerte. For laksen i elva. For reindrifta og samene. Og for naturen.

Miljømagasinet hadde i 1979 et spesialnummer viet Alta-utbygginga. Over 52 sider kunne vi lese om hvilken dommedag som ville heimsøke Alta og Finnmark om kraftutbygginga ble gjennomført. Og om hvor feil NVE, departementet, regjeringa og Stortinget hadde tatt når de hadde gått inn for utbygginga.

«Natur og livsmiljø i fare». «Altautbygginga truer Finnmarks rikeste jordbruksområde». «Jordbruk, fiske og reindrift i faresonen». «Stortingsflertallet på tynn is». – Dette var bare noen av overskriftene i magasinet.

Det er mange år siden vi kunne konstatere at lenkegjengen i Stilla og deres støttespillere hadde tatt feil. At deres rop om ulv hadde vært grunnlaust. For Alta-elva har vist seg å leve videre som ei god lakseelv også etter utbygginga. Reindrifta har fortsatt som før utbygginga. Det er ikke påvist at natur, miljø og klima har blitt ramma.

Utbyggingsmotstanderne hevda også at det ikke var behov for krafta fra Alta-kraftverket. Blant alternativene som motstanderne meinte «lå i dagen» var kullkraftverk og gassturbiner. – Vi bør prise oss lykkelig for at ikke regjeringa og flertallet på Stortinget lytta til disse forslaga.

De samme kreftene som for meir enn 40 år siden sloss mot Altautbygginga, er i dag innbitte motstandere av utbygging av miljøvennlig vindkraft. De vil heller ikke bygge ut kraftlinjer med større kapasitet enn dagens linjenett. Gruvedrift vil de ikke høre snakk om. For alt dette vil angivelig være ødeleggende. For reindrifta. Og for naturen.

Det er ingen grunn til å feste større lit til disse argumentene enn det var til argumentene fra Alta-aksjonistene på slutten av 1970-tallet. Og det uavhengig av om det er Naturvernforbundet, Sametinget eller Motvind som i dag maler fanden på veggen hver gang det er tale om å bygge ut nødvendig kraft, infrastruktur eller industri i vårt nordligste fylke.