Jeg er advokat for Karasjok kommune i denne vanskelige saken. Jeg kan som advokat i en pågående rettssak ikke prosedere saken i media, men kommentaren til Fjellheim lider dessverre av så mange alvorlige feil i faktum og hva som er vurderingstema at det ikke kan stå uimotsagt. Dersom Fjellheim hadde vært til stede under ankebehandlingen i retten kunne han tilegnet seg denne kunnskapen selv, før han valgte å publisere en kommentar i saken.

Som advokat er jeg opptatt av rettssikkerhet og at saker kan prøves for retten uten at politiske kommentatorer, redaktører eller andre med stor påvirkningskraft henger ut parter i en pågående rettsprosess for at man har valgt å anke en sak, på manglende grunnlag. Grunnlaget for kritikken er basert på faktiske feil og vesentlige kunnskapsmangler om saken. Fjellheim hevder at kommunen har anket saken “til tross for at kommunen fikk hard medfart i tingretten”. Dette er feil, Fjellheim. Indre Finnmark tingrett uttrykker sterk tvil om hvorvidt Karasjok kommune har handlet uaktsomt. Videre ble heller ikke kommunen idømt sakskostnader i saken.

Videre skriver Fjellheim:

“Det er en reprise Arnar burde fått sluppet, men ledelsen i Karasjok har valgt å skyve foran seg at gutten også ble utsatt for mobbing i en annen nordnorsk kommune før han kom til bygda i Finnmark.

Det fremstår som en tankeløs og umoden ansvarsfraskrivelse, et tegn på en kommune som ikke har forstått alvoret, med liten vilje til å ta et oppgjør med gamle kulturer og det som kan minne om at stedet er preget av å være et klansamfunn.”

For det første har ikke Karasjok kommune “valgt å skyve foran seg at gutten også ble utsatt for mobbing i en annen nordnorsk kommune.” I saker vedrørende erstatning er et av vilkårene for erstatning at det foreligger årsakssammenheng. Det retten må ta stilling til er om den mest sannsynlige årsaken til skaden er mobbingen i den andre nordnorske kommunen, hvor Arnar har blitt mobbet fra barnehagen og til 6. klasse, eller om skaden skyldes mobbingen fra de tre årene Arnar gikk på skole i Karasjok.

For å gi litt nyanse til påstanden om at anke er “en tankeløs og umoden ansvarsfraskrivelse” så er det sentrale fakta i saken som Fjellheim ikke opplyser leseren om :

● Saken har et komplekst årsaksbilde, og de medisinsk sakkyndige i saken har ikke klart å trekke en konklusjon om årsaken til hvorvidt skaden er mobbing i Karasjok, eller den andre kommunen

● Den andre kommunen sendte varsel til barnevernet i forkant av at flyttingen til Karasjok

● Det har vært omfattende bevisføring knyttet til andre årsaksfaktorer da Arnar fikk en angstdiagnose allerede i før han flyttet på bakgrunn av opplevelser i sin barndom både knyttet til mobbing og foreldrekonflikt.

● Det har vært omfattende bevisføring knyttet til at Karasjok kommune besluttet å fremme sak om omsorgsovertakelse for Fylkesnemnda.

● Det har også vært et viktig bevistema i retten at flere av hjelpetiltakene som ble tilbudt fra kommunen ble avslått.

Karasjok kommune og alle involverte i denne saken synes dette er en trist og vanskelig sak. Kompleksiteten i saken har også ført til at kommunen har koblet inn alle hjelpeinstanser og fagpersoner som kan kobles inn i slike saker. Likevel er det dessverre slik at kommuner ikke alltid klarer å hjelpe og beskytte barnet mot mobbing. Arnar er et forbilde som har stått frem og fortalt om mobbing, og Karasjok kommune er selvsagt enig i at ingen barn skal oppleve mobbing på skolen. Erstatningssaken mot Karasjok kommune handler ikke om dette. Saken omhandler et prinsipielt viktig spørsmål knyttet til hvilke krav som stilles til en skole som får en elev med en vanskelig historie. Dette spørsmålet er rettsavklarende og betydningsfullt ut over denne saken. Jeg finner det derfor svært uheldig at en politisk kommentator mener at en anke i en slik kompleks og viktig sak er både tankeløs og en umoden ansvarsfraskrivelse.

Fjellheim har ikke vært til stede i retten. Jeg forventer at en politisk kommentator som går så hardt ut mot en anke i en viktig og vanskelig sak, i det minste forsøker å sette seg inn i sakens fakta før meninger publiseres.

Dersom Fjellheim hadde vært til stede i retten hadde han fått vite at kommunen har iverksatt omfattende tiltak mot mobbingen, og at kommunen har fulgt opp alle episoder med de involverte. Det er truffet enkeltvedtak og tiltakene er evaluert og det er ført møteprotokoller. Begge parter i saken er enig i at det er iverksatt en rekke tiltak, men det rettslige spørsmålet er om kommunen burde gjort noe mer, eller noe annet. Alle ønsker selvsagt at en skole skal klare å stoppe mobbing, men det er altså ikke der terskelen for erstatningsansvar ligger.

Saken omhandler videre et vanskelig rettslig spørsmål knyttet til årsakssammenheng. Jeg registrerer at Fjellheim mener at Arnar er “merket for livet av en oppvekst i Karasjok som ikke kan beskrives som noe annet enn et helvete på jord. Han er diagnostisert med posttraumatisk stresslidelse (PTSD).” Før Fjellheim fremsetter en slik påstand, kunne han gjerne ha nyansert bildet med litt fakta, som for eksempel at ingen av de sakkyndige i saken har uttalt seg om at det er mobbingen i Karasjok som er årsaken til diagnosen. Slik jeg leser dommen fra tingretten så ble det uttalt at begge kommunene var solidarisk ansvarlig.

Denne saken er vanskelig, trist og viktig. Uansett om Karasjok kommune skulle tape ankesaken også, så mener jeg at det er et viktig rettssikkerhetsprinsipp at saker skal kunne prøves for retten uten at politiske kommentatorer skal kalle det ansvarsløst. Neste gang du skal angripe rettssikkerheten håper jeg at du benytter deg av anledningen til å følge rettssaken, eller at du i det minste setter deg inn i saken, slik at du har med deg de faktiske forholdene i en sak som er under behandling.

Jeg kan i alle fall love deg at det er mange mennesker på Karasjok skole som virkelig har prøvd å stoppe mobbingen, og at samtlige skulle ønske at de hadde lyktes.