Gå til sidens hovedinnhold

Alle eggene i samme kurv

Når vi skal skaffe vaksiner, har Norge har lagt alle eggene i kurven hos EU. Tiden vil vise hvor lurt det var.

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det nye året innledes med dystre nyheter om en pandemi som hittil har tatt nesten 2 millioner menneskeliv, og fått ødeleggende konsekvenser for verdensøkonomien. Det sirkulerer flere muterte varianter av viruset.

De nye variantene er ikke mer dødelig og gjør ikke folk sykere, men de smitter ganske mye lettere. I de fleste land øker det belastningen på helsevesenet enormt fordi spredningen blir så mye større. Foreløpig tror forskerne at vaksinene som er utviklet vil virke også på det muterte viruset. Inntil videre kan vi bare håpe at det stemmer.

Samtidig pågår diskusjonen om tilgangen til vaksinene for fullt i Europa. Det bærer preg av et kappløp med tiden. Utviklingen og distribusjonen av vaksinene skulle bli et samlende fellesprosjekt for en union som har knaket i sammenføyningene.

Men i vårt naboland Danmark får EUs vaksineplan hard medfart av forskere. Kritikken går ut på at EU-byråkratiet har bestilt for lite vaksiner, og for sent.

Gjennom å bruke EUs muskler i forhandlinger med produsentene skulle de små europeiske landene sikres rask tilgang til vaksiner. Nå ser det ut som det motsatte har skjedd, skriver danske Weekendavisen. Den tidligere direktøren ved Statens Serum Institut i Danmark, sier at EU står igjen med «skjegget i postkassen».

I Norge har vår egen regjering knyttet seg 100 prosent til EUs strategi. I sin nyttårstale sa statsminister Erna Solberg at EØS-avtalen har vært viktig for å sikre oss tilgang til vaksiner.

Men er det hele historien? Det er forståelig at regjeringen ønsker å forsvare egne veivalg. Men har ikke Norge et handlingsrom som innebærer at vi kan gjøre noe annerledes? Først og fremst av en opplagt årsak; at vi ikke er medlemmer av EU og dermed ikke er forpliktet til å følge EUs strategier.

Dernest fordi Norge i sum har en svært liten befolkning og i tillegg solid økonomi.

Så er spørsmålet om det vil være klokt å bryte ut og kjøpe vaksiner på siden av EU-systemet? VGs kommentator Astrid Meland, som er den i norsk presse som er best oppdatert på Covid-19, beskriver dilemmaet godt i en kommentarartikkel.

Hun skriver at Israel, som har rundt ni millioner innbyggere, har injisert 15 prosent av sin befolkning allerede, og over 40 prosent av befolkningen over 60 år.

Hun viser også til at EU-stormakten Tyskland har handlet egne doser til seg selv, stikk i strid med EUs strategi. Det er for eksempel italienerne lite tilfredse med.

Andre mener Norge har alt å tjene på å følge EU-planen lojalt, og at dette vil bli klart for alle når status skal gjøres opp om noen måneder.

En av disse er Dagens Næringslivs kommentator Eva Grinde som mener Norge ikke kan «kare til seg» maks antall vaksiner ved å bla opp «avsindige pengesummer.»

Men å kjøpe flere vaksiner er ikke nødvendigvis det samme som å snike i køen. Dersom EU og Norge hadde tatt en sjanse og kjøpt vaksiner mye tidligere enn de gjorde, hadde ikke verden i dag hatt mye høyere produksjonskapasitet? Det er slik markedet fungerer. Ingen lager noe uten at de vet at det blir kjøpt.

Alternativet for Norge, å unnlate å signere avtaler utenfor EU-systemet, koster jo også "avsindige pengesummer". Norge er stengt ned, næringslivet blør og taper milliarder hver måned, mennesker mister levebrødet. Hver eneste dag som går uten effektiv beskyttelse mot viruset, gjør samfunnsregnskapet enda mer begredelig.

Dersom Norge har mulighet til å kjøpe ekstra doser men ikke benytter seg av den, vil ikke det bli langt dyrere for oss som samfunn? Dette har en klangbunn som ikke kan avfeies som lettvint nasjonalisme. Diskusjonen må vi som fellesskap uansett våge å ta.

Dersom vi ønsker å fremstå som moralsk overlegne, bør vi muligens unnlate å gjøre det vi kan for å vaksinere egen befolkning raskest mulig, for penger fra den norske statskassen.

På en annen side: Norske politikere behøver ikke skamme seg over å sette liv, helse og økonomi i Norge først. Det er kanskje ikke så lett å si høyt i frykt for moralsk fordømmelse. Men mange velgere vil si at det er derfor de har valgt dem.

Kommentarer til denne saken