Gå til sidens hovedinnhold

Alle dyr må få del i sommeren

En tilværelse som er vanskelig å forestille seg, skriver Jenny Rolness.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi ser dem på reklamen, i den grønne eng. Men i virkelighetens grønne eng er de ofte fraværende. Mens vi nyter solfylte sommerdager, med lange lyse kvelder og svale netter, står mange av kyrne som produserer melk til ferierende nordmenn fortsatt inne. De som står på bås har ikke gjort annet gjennom våren og sommeren enn å stå og ligge, og ta et par skritt tilbake for å unngå elektrisk støt når de skal gjøre fra seg.

De har ikke hørt andre lyder enn raslende lenker, maskiner og ulende vifter. Det er en tilværelse som er vanskelig å forestille seg.

En altfor kort mosjonsperiode som kan oppfylles i en altfor lang periode, kombinert med TINEs merpris på melk om sommeren, må ta skylden for at mange kyr ennå ikke har fått en dag ute. Vi vet om flere tilfeller og synes det er forskrekkelig at bønder kan utsette dyrene sine for dette, og at lovverket er så svakt at det åpner for en slik praksis. Vi har ikke et lovverk å være stolte av, og Norge er langt fra best i verden på dyrevelferd. Det er en forslitt løgn.

I teorien skal alle storfe utenom spedkalver og ukastrerte okser over seks måneder få minimum åtte uker på beite. Luftegård er en nødløsning dersom egnet beite ikke er tilgjengelig. I virkeligheten står mange kalver som er langt over melkefôringsstadiet inne hele sommeren, slik at oksekalvene dermed aldri kommer ut. Mange kyr får ikke engang de beskjedne åtte ukene, fordi de kommer ut altfor sent i sesongen eller fordi mosjonskravet brytes. Mange steder luftes kyrne i en luftegård bestående av asfalt, betong eller grus, og kommer aldri på gress.

Dette er de dyrene som har fått lovfestet rett til å komme ut. For okser, griser, høner og andre fjørfe gjelder ingen luftekrav. De kan holdes inne hele livet på sine tilmålte kvadratmeter eller kvadratcentimeter, uten noensinne å få kontakt med gress, sol og frisk luft.

Vi kan ikke skryte på oss god dyrevelferd så lenge dette systemet er lovlig. Det er en bløff overfor forbrukerne og en hån mot de millioner av dyr som aldri opplever velferd. Vi har et altfor svakt lovverk – en dyrevelferdslov som kan tøyes og forskrifter som er tilpasset næringsinteressene og ikke dyrenes naturlige behov.

Der dyrene har det bra skyldes det verken lovverket eller et velfungerende Mattilsyn, men at eierne strekker seg utover lovverkets krav. Det finnes gode bønder som har kyr og ungdyr ute fra vår til høst, som har løsdriftsfjøs med døra åpen til friske beiter og som også har småkalver og okser på beite. Det finnes gode bønder som har grisene på friland og som har flokker med høner og andre fugler på rotasjonsbeiter, fordi de ønsker å gi dyrene et naturlig liv.

Disse bøndene bør få bedre kår i Norge. Det bør gis økonomisk støtte til driftsformer som gir dyrene god velferd. Nå ser vi en utvikling i feil retning. TINE etterspør mer sommermelk, som fører til mindre beiting og mindre bruk av utmarksbeiter. Mattilsynet innfører portforbud i tide og utide, slik at fuglene ikke får beite, men må holdes under tak. Dette kan føre til en styrt utvikling mot mindre småskala dyrehold og mer industriell drift.

Slik går Norge i motsatt retning av en utvikling som langsomt skrider frem i EU og flere europeiske land – mot mer dyrevennlige systemer og en mindre intensiv og kraftfôrbasert industri. Vi må snu utviklingen i Norge også. Vi må slutte å bevege oss mot bunnivå, og i stedet sikte mot virkelig dyrevelferd. Den gjelder bare når dyrene får kontakt med sitt naturlige element – jord, gress, sol og frisk luft. Dette er kvaliteter som alle dyr må få glede av.

Kommentarer til denne saken