Svar på innlegg fra næringspolitisk direktør i Nelfo, Oslo, Tore Strandskog: Uredelig av Troms Kraft Nett

Nettselskapet Arva AS (tidligere Troms Kraft Nett AS) har gjort endringer i nettleien fra 1. januar 2021, ved å øke fastbeløpet og redusere det variable energileddet. Endringen påvirker ikke direkte hvor mye Arva AS kan ta betalt fra kundene sine ved nettleien, men den påvirker fordelingen mellom kundegrupper. Etter endringen må noen kunder betale mer nettleie, mens andre kunder må betale mindre nettleie. Endringen er i tråd med dagens regelverk ettersom nettselskapene har et visst rettslig handlingsrom, og endringen er i samme retning som forslaget til endret nettleiestruktur lagt frem av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Reguleringsmyndigheten for energi (RME).

Slik Arva AS ser det, er nettleien etter endringen mer rettferdig enn tidligere. Kundene som påfører nettet kostnader, i større grad enn andre, må betale for dem. Det er også bra at endringene er i samme retning som forslaget fra NVE/RME fordi forslaget er et bidrag til en mer energieffektiv og miljøvennlig utnyttelse av nettet. Forslaget kan endre kundenes adferd til det bedre, om det blir vedtatt.

Bakgrunnen for dette debattinnlegget er å imøtegå påstander i innlegget til Tore Strandskog, næringspolitisk direktør i Nelfo, publisert i Nordlys 14. januar 2021. Arbeidsgiverforeningen Nelfo representerer blant annet bedrifter som er tjenesteleverandører til kraftprodusenter av solcelleenergi. Strandskog gir uttrykk for at vi i Arva opptrer uredelig. Våre endringer er i tråd med vårt handlingsrom i dagens regelverk. Våre nettsider ga imidlertid et feilaktig uttrykk av at forslaget fra NVE/RME var vedtatt. Det har vi nå rettet opp. Bakgrunnen for at vi i Arva AS har sett hen til forslaget fra NVE/RME, før Olje- og energidepartementet eventuelt vedtar det, er vårt ønske om å endre nettleien gradvis til en mer rettferdig og fremtidsrettet nettleiestruktur. Forslaget fra NVE/RME angir at det variable energileddet skal reduseres til maksimum 50 prosent av gjennomsnittskundens nettleie. Etter Arva AS endring vil det variable energileddet for våre kunder utgjøre 55 prosent av nettleien (forutsatt forbruk på 20 000 kWh pr år).

Prisene bør gjenspeile kostnadene

For et nettselskap er om lag 90 prosent av kostnadene til nettet faste kostnader, altså kostnader som ikke påvirkes av kundenes bruk av nettet på kort og mellomlang sikt. Faste kostnader er kostnader knyttet til eksisterende nettinvesteringer (linjer, kabler, transformatorer mv.) og kostnader som er nødvendige for at nettet skal være tilgjengelig for kundene (systemer, overvåking, vedlikehold, feilretting mv.). De viktigste driverne for de faste kostnadene er effekt og tilgjengelighet.

Kun 10 prosent av kostnadene i nettet er variable, altså de er direkte knyttet til nettkundenes bruk ved at de har sammenheng med overføringen av strøm fra kraftprodusentene til kundene. De variable kostnadene er en følge av det fysiske varmetapet i strømnettet ved overføringen av strøm.

Prisstrukturen for nettleien bør gjenspeile kostnadsstrukturen i strømnettet, og etter endringen gjenspeiler nettleien kostnadene i nettet bedre enn før. Et nettselskaps kostnader til strømnettet har betydning for kundene fordi nettselskapet må kreve mer nettleie fra kundene for å dekke utgiftene sine, dersom kostnadene blir høyere.

Det som har størst betydning for kostnadene i nettet, er altså de faktorene som påvirker de faste kostnadene fordi disse utgjør 90 prosentene av kostnadene i nettet. Strandskog skriver i debattinnlegget sitt at Arva AS endring har en uheldig virkning for den variable kostnaden energibruk. Imidlertid er det etterspørsel etter effekt og tilgjengelighet som er de viktigste driverne for de faste kostnadene, og dermed også for kostnadene i nettet som sådan. Energibruk, som påvirker den variable kostnaden, står for bare en liten andel av kostnadene. Etterspørsel etter effekt er hvor mye strøm kundene utnytter samtidig, altså kundenes samlede strømbruk per time, og nettselskapene må bygge nettet slik at selskapene kan overføre så mye effekt som kundene bruker til ethvert tidspunkt. Tilgjengelighet er at alle kunder har mulighet til å få strøm i stikkontakten.

Nettvirksomhet er et naturlig monopol, og alle kunder bør betale en andel av nettselskapets faste kostnader for å ha mulighet til å bruke nettet. Dette gjelder også de som produserer strøm ved å bruke solceller. Strandskog nevner ikke i debattinnlegget sitt at solceller og annen uregulert kraft har den iboende egenskapen at kraften i liten grad lar seg regulere slik at forbruk og produksjon sammenfaller. Kundene bruker mer strøm i vinterhalvåret enn i sommerhalvåret, blant annet til oppvarming. Solceller og annen uregulert kraft produserer mer strøm i sommerhalvåret enn i vinterhalvåret. I sum øker dette nettets faste kostnader. Produksjon fra solceller og annen uregulert strøm bidrar samlet sett til at nettselskapene må investere i mer nett enn det som ellers ville ha vært nødvendig.

Arva AS ønsker at den nye prisstrukturen skal gjenspeile kostnadsstrukturen bedre enn tidligere, og mener derfor at det er rimelig at de som leverer uregulert kraft inn på nettet, som ved solceller, betaler noe mer enn før. I motsatt fall vil nettleien øke for folk som bor i små, gamle blokkleiligheter og verken har råd eller mulighet for plass til solcellepaneler. Fordi produksjonen fra uregulert kraft bidrar til å øke nettets faste kostnader og alle kunder bør betale en andel av disse i et monopol.

Departementet bør vedta NVE/RMEs forslag

Arva AS har i sitt høringssvar til ny nettleiestruktur vært positiv til retningen til NVE/RMEs forslag, og vil derfor knytte noen merknader hvorfor Olje- og energidepartement (OED) bør vedta forslaget. Strandskog ønsker ikke at OED skal vedta forslaget, blant annet fordi forslaget ved å redusere det variable energileddet isolert sett bidrar til å redusere insentivene til å investere i egen strømproduksjon fra solcellepaneler noe. NVE/RME har imidlertid i høringsdokumentet til forslaget dokumentert at sammenlignet med dagens nettleiestruktur vil insentivene til å investere i ENØK-tiltak (energiøkonomiseringsarbeid) forbli like gode eller bli bedre dersom det nye forslaget blir vedtatt.

Forslaget er ikke uheldig i et miljø- og bærekraftperspektiv. Tvert imot er forslaget bedre enn dagens nettleiestruktur for miljø- og bærekraft. Å bygge nytt nett fører til store kostnader og store klimagassutslipp. Forslaget til den nye netteleiestrukturen vil sannsynligvis utsette byggingen av nytt nett fordi kundene tilpasser forbruket sitt slik at effekttoppene blir lavere enn de ellers ville ha blitt.

Nettselskapene vil dersom forslaget blir vedtatt, få mulighet til å utforme nettleien slik at kunder får lavere nettleie ved å bruke strømmen jevnest mulig. Da vil kundene for eksempel få insentiver til å lade elbilen på natten. Det er også verdt å nevne at dersom forslaget fra NVE/RME blir vedtatt, vil fastleddet ha større betydning for kundenes nettleie enn dagens nettleiestruktur, og at dette vil være mer sosialt rettferdig enn dagens regulering. De som belaster nettet mer vil, dersom forslaget blir vedtatt, betale en høyere nettleie enn de som belaster nettet mindre. Å øke kostnaden ved etterspørsel etter effekt er sosial rettferdig fordi folk med lave og vanlige inntekter som oftest bor i mindre boliger og de etterspør mindre effekt enn de med høye inntekter.