Norges utfordringer og muligheter møtes i nord. Vår nasjon og vår region har blitt satt på prøve i en raskt omskiftende tid:

  • Vår nabo Russland har invadert sin nabo Ukraina. Barentsamarbeidet er satt kraftig tilbake.
  • Barnefødslene går ned – alderen går opp. Enkelte steder fødes det knapt barn.
  • Klimaendringene endrer nord. Sikkerhet, næring og kultur utfordres.

Da jeg gikk på som fylkesrådsleder for nøyaktig tre måneder siden, ble særlig tre områder viktige for meg: Sikkerhet og trygghet – velferd, arbeid og kunnskap - bolyst og bli-lyst. De har ikke blitt mindre viktige i løpet av disse tre månedene – snarere tvert imot.

Sikkerhet og trygghet

Arktis er Norges viktigste område for utenrikspolitikk. Vi grenser til et hav som binder store kontinenter sammen. Norge må ha et sterkt forsvar i nord, men også sterke og trygge lokalsamfunn som gir legitim suverenitetshevdelse i nord. Derfor må tiltakssonen forsterkes med flere virkemidler for unge, og derfor må Husbanken bidra til at flere nyetablerere kan bygge både på bygda og i byen. Universitetssykehuset Nord-Norge må ikke tappes og fragmenteres, men utvikles i samarbeid med de andre sykehusene i landsdelen slik at landsdelen kan bygge egne ekspertmiljø og gi innbyggerne likeverdig medisinsk trygghet som i andre landsdeler. Sikker og forutsigbar transport til medisinsk hjelp er også avgjørende for tryggheten til våre innbyggere.

I Nord-Norge har vi så langt sluppet unna det meste av den galopperende prisøkningen på strøm som resten av landet, og resten av Europa, har fått kjenne på det siste året. Det kan vi selvsagt være glad for, men mer enn noe annet bør vi ta det som et tydelig signal på hva som vil komme i nær fremtid. Vi har fått et lite pusterom til å ta grep, og det må vi utnytte. God og trygg infrastruktur er et fundament for at folk kan bo i nord, og at næringsliv kan utvikles i nord. Derfor er ikke dette tiden for å sende mer kraft sørover. Vi må sikre at folk og næringsliv har nok strøm til en overkommelig pris.

Velferd, arbeid og kunnskap

Fellesskapsløsninger er en grunnstein for et rettferdig og inkluderende samfunn for alle. Ikke minst i grisgrendte strøk i nord. Fellesskolen må styrkes med satsninger forankret i folk, næring og kultur – med omsorg for de som faller utenfor. Vi kan ikke bare fokusere på at elever fullfører videregående skole, men også sørge for etterutdanning og kvalitativ faglig påbygging for voksne som allerede deltar i et arbeidsliv i stadig teknologisk utvikling.

Sjømatnæringa, industrien og reiselivet gir arbeid og verdiskaping i hele Troms og Finnmark. Alle trenger fortsatt satsning på samferdsel og bidrag for å ta enda flere grønne valg. Vi trenger også å gjøre det mer attraktiv å bo og jobbe i nord framfor å pendle til nord. Krigen i Ukraina har også vist verden viktigheten av stabil og solid egenproduksjon og sjølforsyning. I nord har vi ikke bare et hav av fisk, men også store muligheter for en økning og styrking av både mat- og industriproduksjon gjennom stor tilgang på areal.

Vi bor i noe av den mest sårbare naturen i Norge og kan oppleve alt fra 30 minusgrader til 30 plussgrader. Stadig oftere vil vi oppleve våtere og villere vær som vil gi flere ras, sommer som vinter. Alle næringer som høster fra naturen opplever, og vil fortsatt oppleve, at klimaendringene påvirker livsgrunnlaget deres – enten det er reindrift, jordbruk eller fiskeri. Vi trenger å ta smarte valg. Tromsø har blant de fremste miljøene i verden på arktisk forskning. Vi skal bidra til at Tromsø har svar for å møte utfordringene lokalt og globalt.

Bo og bli-lyst

Bolyst er pekt på som en undervurdert faktor for bli-lyst. Vi vet at frivilligheten fikk en knekk under pandemien. Vi vet at uten frivilligheten rakner grunnmuren som gjør lokalsamfunn sterke, og som gjør at det finnes en flora av lag, foreninger og arrangementer i Troms og Finnmark. Dette må vi verne om. Dette må vi styrke og dyrke mer av. Derfor er det viktig at det å stille opp for hverandre blir en del av hverdagslivet der vi bor. Da forsterker vi både folks tilhørighet, og samfunnet vi alle er en del av. Og det skaper trygghet og stabilitet, og bli-lyst.

Her ligger også en utfordring til oss selv: vi må bli flinkere til å snakke om de som har blitt i nord framfor de som har flytta fra nord. Vi må først og fremst snakke om hva vi vil med nord. Lykkes vi med levende samfunn, styrker vi ikke bare en region. Vi styrker Norge, og vi styrker samisk og kvensk språk og kultur i deres kjerneområde.

Det er viktigere enn noen gang - et sterkt nord!