Det gjelder ulike lover for borettslag og sameier. Så sats på sameier. I et sameie kan eier av leiligheten leie den ut opp til 90 dager før det regnes som næringsvirksomhet. Det trengs ingen godkjenning. Styret kan begrense det ned til 60 dager. Men hvordan kontrollere det?

På denne måten omdannes bomiljøene til næringsvirksomhet. Eierne selv bor ikke i huset. I borettslag kan hele leiligheten bare brukes etter samtykke fra styret, mens et ledig soverom kan leies ut inntil 30 dager. Denne bruken var den opprinnelige ideen bak airbnb om delingsøkonomi.


For de andre beboerne i sameiet er det en ofte trist og vanskelig situasjon. Hver dag når de går ut i korridorene aner de ikke hvem de vil møte eller hvor mange. De som kommer har nøkler og adgang til hele boligblokken. Turistene har ikke noen ansvarsfølelse for stedet. Litt søppel og rot er ikke deres problem. Trygghetsfølelsen av å kjenne de som bor i samme etasje blir borte. De som leier ut har et annet, mer distansert forhold til sin(e) leiligheter.

Langsomt mister beboerne kontroll over sitt bomiljø. Sameiermøtene kan domineres av utleierne og de vil selvsagt maksimere utleietiden og redusere kostnadene knyttet til vedlikehold. Ved forespørsel til utbyggere, som på Vervet, svarer de at de ikke har noen reservasjon mot air-bnb i deres prosjekter. Det er kjent at enkelte firma kan kjøpe store deler av nye blokker for å drive utleie til turister.

Samtidig betyr dette at det blir færre tromsøværinger i sentrum. Særlig de unge drives ut av sentrum. Det skyldes at investorene har bedre adgang til kapital enn vanlige folk og kan by mer. Dette kan være med på å øke prisnivået. Samtidig er denne virksomheten unndratt skatt. Hvordan skal skattevesenet får innsikt i inntekter og utgifter? Det er ingen krav til registrering. Ingen som teller antall overnattinger. Et klassisk eksempel på svart økonomi. Kjære kommune, hvor stor andel av leilighetene i sentrum drives nå som air-bnb? Har likningsvesenet noen oversikt over omfanget?

Langsomt er sentrum i ferd med å omdannes til en turistkulisse. Mangfoldet av butikker erstattes av suvenirbutikker, informasjonskontor og liknende. Vi ser at butikkene flytter ut mot Jekta og andre steder. Kafeene blir internasjonaliserte. Hvor er den lokale kafeen nå? På Jekta eller Pyramiden? Renommeet til Tromsø, som en levende magnet i nord, kan forsvinne i masseturismen. Allerede nå kan vi se det hvis vi vet hvor det leies ut; gardiner som er trukket for om dagen og mørke vinduer om kvelden. Leilighetene skal jo stå tomme de resterende 245 dagene det året!

Mange store byer har slitt med de samme problemene. Langsomt tømmes de sentrale bydelene. Typisk er Paris der vanlige franskmenn og kvinner ikke lenger har råd til å bo bynært. Noen få storbyer har grepet inn for å bevare bomiljøene i sentrum. Tromsø har fremdeles muligheten til å stoppe denne utviklingen, men det krever politisk vilje. Hvilket parti tør fronte en slik sak og endre loven slik at de andre sameierne får større innflytelse over eget bomiljø?