Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I en kommentar i Nordnorsk debatt 22. august skriver politisk redaktør Skjalg Fjellheim at Norge burde opprettholde sitt unntak i havneforbudet, som lar russiske supertrålere lande fisk i Norge som om alt var som før. Han roter seg dessverre bort i udokumenterte argumenter for å forsvare sitt syn. Når det er krig i Europa må alle land gjøre det de kan for å stanse Putins krigsmaskin.
Venstre har helt siden april prøvd å overbevise regjeringen om å stenge norske havner for russiske skip, med minimal støtte fra de andre partiene. Enorme supertrålere fra Russland får nå ferdes langs norskekysten og lande fisk i Norge uten at det virker som verken Fjellheim eller regjeringen egentlig tar inn over seg hva som skjer, og potensielt kan skje. At russerne får fortsette å lande fisk i Norge betyr milliardverdier som kan settes rett inn på Putins krigskonto, det betyr fri tilgang til å drive business som før, som om det ikke foregår en krig i Ukraina, og det betyr minimal kontroll over hva og hvem som befinner seg på fartøyene. Dette hopper Fjellheim glatt bukk over.
Det er spesielt av Fjellheim å hevde som hovedargument at Russland med overveiende sannsynlighet vil trekke seg fra fiskerisamarbeidet med Norge dersom de ikke får lande fisk her. Fjellheim skiller ikke mellom det å fiske i norsk sone og det å lande fisken i norske havner. Det er to forskjellige ting.
Det finnes ikke et fnugg av bevis for at Russland ikke har en sterk egeninteresse av fortsatt bærekraftig forvaltning, selv med et havneforbud. Fjellheim kommer med en rekke antakelser, som hviler på at russerne selv ikke vil ivareta fiskebestandene i sine egne farvann. Dette er et for svakt grunnlag til å la russiske skip lande fisk i norske havner, samtidig som russerne minelegger og blokkerer ukrainske havner.
I denne saken er det interessant å lytte til Torben Foss, som var ekspedisjonssjef i Fiskeridepartementet da Norge åpnet opp for regulære russiske landinger i Norge på 1990-tallet. Han skriver i Dagens Næringsliv 8. august at hvis «Norge er forpliktet til å tillate russiske landinger, slik fiskeriministeren antyder, ville det jo normalt vært gjensidig». Men det virker som regjeringen og Fjellheim har glemt at norske fiskefartøy selv har vært utestengt fra russiske havner siden 2014. Samarbeidet kollapset ikke av den grunn. Hvorfor skal vi være redde for å svare med samme mynt?
Både Russland og Norge har en gjensidig interesse i at havets felles ressurser blir forvaltet på en god og bærekraftig måte. Russlands angrepskrig mot Ukraina endrer ikke på dette. Hvis vi skal la frykten for at vi selv skal lide gjøre at vi sitter stille i båten, gjør vi bare det Putin ønsker. Altfor lenge har vestlige land gitt etter for Putins ønsker av frykt for å selv bli skadelidende. Slik kan vi ikke fortsette. Vi må iverksette de sanksjonene som er nødvendige for å ramme russisk økonomi.
Dette handler i bunn og grunn ikke om det norsk-russiske fiskerisamarbeidet. Det handler om å stanse en krig som truer friheten til alle på det europeiske kontinentet. Det handler om at Norge må stå sammen med våre naboer, stå sammen med EU, stå sammen opp mot en krigsgal diktator. Uten unntak. Dersom alle land lager unntak på de sanksjonene som har en kostnad for dem, vil de miste sin kraft. Norge kan ikke uthule EUs sanksjoner på denne måten, og det burde Fjellheim ta innover seg.
Rett nok kan dei ofre russisk kaviar, men torsken; nei!
