I en artikkel i Nordlys 16. november stiller psykologiprofessor Charlotte Reedtz ved RKBU spørsmål ved at Tromsøskolene bruker store ressurser på å innføre det hun karakteriserer som en udokumentert modell. Hun spekulerer i at skolene ikke er kjent med evidensbaserte tiltak som fremmer gode relasjoner mellom voksne og barn, og hva som skal til for å skape et trygt og godt psykososialt miljø.

Med denne kronikken ønsker vi å trygge våre barnehagebarn, skoleelever, foreldre og foresatte om at vi tar barn og unges rett til å ha det trygt og godt i sin barnehage- og skolehverdag på høyeste alvor.

Den følgende redegjørelsen gjør vi i samråd med ledergruppa i avdeling for oppvekst, utdanning og kultur i Tromsø kommune.

Er det alvorlig at vi innfører en «udokumentert modell»?

For å gi et godt svar på spørsmålet, må vi forstå hva innføringen av Omni-modellen i Tromsø kommune er og ikke er. Vi må også se det i forhold til hva slags modeller professor Reedtz sammenligner den med.

Hva er Omni-modellen for Tromsø kommune?

Omni-modellen er en forståelsesramme som skal hjelpe oss til å se og forstå det komplekse sosiale systemet rundt barn og unge, og hvordan vi er en del av det. Den skal bidra til å ruste opp alle voksne som har roller i barn og unges oppvekstmiljø, til å være med på å skape trygge og gode oppvekstarenaer, og forebygge mobbing, krenkelser og utenforskap. Omni betyr altomfattende, og viser til noe som gjelder for alt eller alle. Det viser til at vi ser helheten i barn og unges oppvekstmiljø. Skal vi lykkes, må vi jobbe sammen, på alle arenaer.

Omni-modellen er et arbeid for å skape felles forståelse, felles verdigrunnlag og felles drivkraft mot målet om å skape trygge og gode oppvekstmiljøet for alle som vokser opp i kommunen vår. Gjennom arbeidet med modellen ønsker vi å skape en robust organisasjon, med høy kompetanse og kunnskap gjennom alle ledd.

For Tromsø kommune er Omni også en strategi for hvordan vi skal jobbe med organisasjonsutvikling og organisasjonsbygging. Den har et helhetlig fokus i arbeidet, helt fra førstelinja til ledelsen i avdelingen for oppvekst, utdanning og kultur. Vi ønsker å rette blikket mot oss selv, og det vi kan forbedre, i møtet med barn og unge som har det vanskelig i barnehagen og skolen.

Omni-strategien er beskrevet i en egen implementeringsplan for Tromsø kommunes arbeid med kvalitetsutvikling i oppvekstsektoren. Det er en operasjonalisering av kvalitetsmålene vi har utarbeidet i våre lokale planverk Se med! Lik meg! Lær meg! Inkluderende og helhetlig praksis, Du og jeg og vi to, vi vil. Kvalitetsutviklingsplan for barnehage og skole 2021 – 2025, og Strategisk oppvekstplan 2019 – 2026 Vil du være lamme?

Hva slags modeller er det Reedtz sammenligner Omni med?

Akkurat som Charlotte Reedtz og RKBU fronter, er vi som kommune, skoleeiere, barnehageeiere og fagfolk også opptatt av at vår praksis skal være pedagogisk forsvarlig og basert på forskning og evidens for at det vi gjør faktisk virker. Derfor har vi over tid også jobbet med analysekompetanse og tiltak. Vi er opptatt av at tiltak vi setter inn skal være målrettet og egnet for formålet. De skal være faglig begrunnet med utgangspunkt i analyse, erfaringsbasert, teoribasert, og forskningsbasert kunnskap, og en vurdering av barnets beste i den aktuelle situasjonen.

Modellene som det vises til og som Omni-modellen sammenlignes med er standardiserte og manualbaserte programmer for skole og barnehage. Vi bestrider ikke at dette er gode og foretrukne programmer, til sitt bruk. Men de dekker ikke alle behovene vi har i skole og barnehager.

I læreplanens overordnede del om profesjonsfellesskap og skoleutvikling står det:

«Kompliserte pedagogiske spørsmål har sjelden sikre svar. De ansatte i skolen må derfor ha aksept og rom for å bruke sin vurderingsevne i yrkesutøvelsen.»

Det er denne vurderingsevnen og refleksive praksisen vi ønsker å dyrke og styrke i profesjonsfellesskapene våre, gjennom arbeidet med Omni-modellen.

Videre står det «God skoleutvikling krever rom for å stille spørsmål og lete etter svar og et profesjonsfellesskap som er opptatt av hvordan skolens praksis bidrar til elevenes læring og utvikling. Alle ansatte i skolen må ta aktivt del i det profesjonelle læringsfellesskapet for å videreutvikle skolen. Det innebærer at fellesskapet reflekterer over verdivalg og utviklingsbehov, og bruker forskning, erfaringsbasert kunnskap og etiske vurderinger som grunnlag for målrettede tiltak.»

Standardiserte og manualbaserte skole -og barnehageprogram kan ikke sammenlignes med en helhetlig og langsiktig strategi for kvalitetsutviklingsarbeid.

Når det er sagt, vil vi understreke at arbeidet med Omni-modellen og Omni-strategien ikke utelukker standardiserte og manualbaserte skole -og barnehageprogram. Skolene og barnehagene står fritt til å velge det som tiltak i sin enhet. Om det kan passe for oss som kommune, vil vi ta stilling til på et senere tidspunkt i utviklingsarbeidet.

Svar på påstander om Omni-modellen i Tromsø kommune

Har vi brukt tid og ressurser på å skape vår egen modell?

Ja, det har vi. Vi har skapt en modell for implementering basert på vårt ståsted, våre mål og våre behov for kvalitetsutviklingsarbeid. Kanskje har vi bommet når vi ikke har vært tydelig nok i kommunikasjonen vår ut, og tydelig tegnet et skille mellom modell og strategi.

Har vi funnet på innholdet og tiltakene i modellen selv?

Nei. Innholdet i modellen baserer seg på teoretiske perspektiver, forskningsbasert kunnskap og evidensbaserte tiltak fra anerkjente forskere og teoretikere fra både inn- og utland. Modellen inneholder forklaringsmodeller og modeller som baserer seg på praksisnære eksempler og forklaringer som gjør det lett å forstå og kjenne seg igjen i. Disse har vi brukt tid på å utarbeide selv, med mål om å gjøre faget tilgjengelig, forståelig og lett å ta i bruk i det daglige arbeidet med barn og unge på alle oppvekstarenaer.

Arbeidet og utviklingen av Omni-strategien i Tromsø kommune gjøres av et helhetlig, tverrfaglig og bredt team av fagfolk med ulike bakgrunner og erfaringer. Flere av disse har solid kompetanse og erfaring fra nettopp de programbaserte tiltakene som Reedtz sammenligner oss med.

Er innholdet i Omni-strategien godt begrunnet og faglig forankret i nasjonale føringer og krav til arbeidet med barn og unges psykososiale miljø i barnehage og skole?

Ja. Innholdet i Omni-strategien tar utgangspunkt i og baserer seg på plikter og forventninger fra både lovverk, forskrifter og sentrale styringsdokumenter. Omni er kommunens strategi for å operasjonalisere og implementere disse sentrale styringsdokumentene inn i vår daglige praksis.

Kjenner vi ikke til tiltak som allerede finnes for å fremme gode relasjoner mellom voksne og barn, og et trygt og godt psykososialt miljø?

Som ansatte i barnehager og skoler er arbeidet med å fremme gode relasjoner mellom voksne og barn blant de viktigste oppgavene vi har. Vi er godt kjent med hvordan gode relasjoner fremmer trivsel, vennskap, tilhørighet og god psykisk helse. Vi er godt kjent med hvordan trygge og gode relasjoner mellom mennesker som møtes jevnlig er helt sentral i opplevelsen av et trygt og godt psykososialt miljø, som fremmer helse, læring lek og trivsel. Relasjonsarbeid er blant de viktigste daglige oppgavene vi har og gjennomfører.

At vi ønsker å rette et ytterligere søkelys på dette temaet i vårt kvalitetsutviklingsarbeid handler ikke om at vi mangler kunnskapen. Det handler om at vi forstår denne kompetansen som særlig viktig for alle barn og unge, og særlig for sårbare barn og unge som strever, og som trenger at vi passer ekstra godt på dem i barnehagen og skolen.

Er Omni-modellen i bunn og grunn bare en oppsummering av at vi har behov for å iverksette tiltak, som vi alle visste fra før?

Felles verdigrunnlag, felles forståelse, felles språk og felles mål skapes gjennom refleksjoner og samtaler om temaet. Faglig fellesskap og faglige diskusjoner kan ikke skapes gjennom holdningen «dette vet vi alle fra før». Vi erkjenner at vi også trenger å forbedre oss på områder vi kan godt fra før. En refleksiv holdning til egen praksis fremmer vekst og utvikling hos oss som profesjonsutøvere. Vi er ikke redd for å snakke om også det som er grunnleggende og «selvsagt».

Vi ønsker å ha alle med på laget. Å ta opp grunnleggende teori og forståelsesrammer er nødvendig, når alle skal med.

Vi kjenner oss ikke igjen i denne diskrediteringen av arbeidet vi har lagt ned i våre barnehager og skoler det siste halvannet året.

Haster det å sette inn egnede og treffsikre tiltak i arbeidet for å hjelpe barn og unge som har det vanskelig i barnehagen og skolen?

Ja, det haster. For de som opplever utenforskap, daglige krenkelser og mobbing haster det. Å være utsatt utgjør en alvorlig risiko for fysisk og psykisk helse på kort og lang sikt. Mobbing og utenforskap er et samfunnsproblem som vi må ta på høyeste alvor, og som koster både enkeltindivider og samfunnet dyrt.

Barnehagen og skolen skal fremme helse, læring, lek og trivsel for alle barn. Å oppleve mobbing og utenforskap kan føre til det motsatte.

Det er derfor det også haster med å rette blikket mot oss selv. Det er nettopp derfor vi legger ned så mye tid, innsats og ressurser i dette arbeidet.

Oppsummering:

Er det alvorlig at vi innfører en «udokumentert modell»?

Som kommune har vi et selvstendig ansvar for å drive med kontinuerlig kvalitetsutvikling og organisasjonsutviklingsarbeid. Vi har de siste årene fått nasjonale føringer hvor oppmerksomhet og fokus settes på tidlig innsats og inkluderende oppvekstmiljø. Omni er kommunens strategi for å imøtekomme disse føringene.

Som avslutning vil vi invitere til samarbeid og konstruktive faglige meningsutvekslinger mellom oss og RKBU/ UIT. Vi ønsker konstruktiv kritikk og konstruktive dialoger velkommen. Det vil bidra til utviklingsarbeidet vi er i gang med. Vi tilhører ulike fagtradisjoner, har ulik erfaringsbakgrunn og har ulike roller i arbeidet med oppvekstfeltet. Det mener vi burde gi et solid grunnlag for gode faglige diskusjoner og refleksjoner. Kanskje vi kan bidra med noen verdifulle erfaringer i fagområdet, vi også.

Konsekvensene av harde og spissede meningsutvekslinger gjennom media kan ramme alle parter negativt. Det kan føre til uro og usikkerhet hos de som vi er her for, nemlig barn, unge, foreldre og foresatte. Det er ingen tjent med.

Vi tar barn og unges rett til å ha et trygt og godt oppvekstmiljø på høyeste alvor. Det er det derfor vi prioriterer arbeidet med Omni-modellen så høyt.