Gå til sidens hovedinnhold

60-Tallet ringte

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Høyre-regjeringa beviser nok en gang at de ikke skjønner Nord-Norge. Denne gangen er det skolene våre de angriper. Fylkene har selv kunne bestemt selv hvordan skole- og inntakssystem vi skal ha for våre videregående skoler. Nå vil de skrote nærskoleprinsippet. Disse endringene betyr at elever som i dag har kort vei til skolen i verste fall kan bli sendt flere timer unna hjemmet sitt. Nok en gang får kriterier som baserer seg på hvordan verden ser ut ifra kontorer i Oslo sette premisser for hvordan vi i Nord-Norge skal leve livene våre. Regjeringen har med fagre ord lovd flere oppgaver og selvstyre, istedenfor tar regjeringen med Venstre i spissen lokal selvbestemmelse fra fylkene.

I Norge anno 2019 sa statsminister Erna Solberg at: «Kunnskap og kompetanse er viktig, og en av grunnene til at tvangssammenslåing av Troms og Finnmark var riktig. For Finnmark har relativt dårlige resultater på sine videregående skoler. De har altså ikke vist at de klarer å gi den ballasten til barn og unge.»

Statsministeren, glemte så å nevne at man i Finnmark har hatt mest framgang i landet. Det hjelper ikke på motivasjonen for en elev i Hammerfest eller Honningsvåg at landets Statsminister snakker nedlatende om dem. Eller for læreren i Lakselv som har gjort sitt ytterste for å tilpasse undervisningen og gjøre elevene klar for livet videre. Det vitner om en statsminister som ikke forstår Finnmark og nord.

Før i tiden sa enkelte søringer det rett ut. Eksempelvis kalte Carl I. Hagen finnmarkinger for latsabber og snyltere. I utleie annonser fra 60-tallet var det vanlig å lese at nordlendinger var uønsket som leietagere.

En Høyreledet regjering har bare funnet en mer smakelig måte på slike ord. For selv om å lære seg å lese, skrive og regne er kjempe viktig har ungdom i Norge-Norge mye kunnskap som mange ungdommer i resten av landet går glipp av.

Når vi skal avgjøre hvilke ungdommer som er «smarte» i landet baserer vi det hvor bra de gjør det i matte, norsk og engelsk på nasjonale prøver og gjennomføringen i den videregående skolen. På tross av fremgangen så prestere Finnmark lavere på disse prøvene, mens de beste resultatene finner vi ofte i Oslo. Men kan ikke ungdommer i Kautokeino noe som helst?

Livet i Nord-Norge er basert på flere generasjoner med overføring av kunnskap om naturen, hvordan man utnytter den på en bærekraftig måte og praktisk kunnskap om alt fra båtbygging, til, i dag, scootermekking. Det er helt vanlig å ha nok kunnskap om scootere til å mekke på de uten hjelp fra voksne når du går på videregående i Balsfjord. Å være med på fjøsstell er en selvfølge om du har gårdsbruk i familien og bor i Tana. Har du noen i slekta som setter garn ute på sjyen og bor på Senja har du nok lært det og samtidig som du går på skolen. I vårt møte med fremtiden må vi være sikker på at kunnskapen som har eksistert i landsdelen vår i århundrer ikke går tapt.

Det «nord-norske» er vevd sammen av mange forskjellige folk og kulturer. En stor del av veven er det samiske. Fornorskingen vil ha oss til å tro at det er det samiske som må bevise sine særtrekk, men realiteten er at nord-norsk og samiske kultur i mange tilfeller ser ganske likt ut og at den nord-norske kulturen springer ut av den samiske kulturen.

I fremtida vil det bli vanskeligere for unge å få jobb på gamle måten der man kunne ta en jobb også lære i jobben. Bedrifter krever nå formell kompetanse. Vi skal ikke si oss fornøyde med å ha for mange som ikke gjennomfører skolen. Vi må derfor finne måter å trygt lose ungdommen i Nord-Norge gjennom et skoleløp som er på deres premisser. Da hjelper det ikke på at vi har en statsminister som ikke forstår Troms og Finnmark, og hevder at ungdommen vår ikke har ballast.

Moderne kunnskap må flettes inn med den stolte tradisjonsbærende kunnskapen vi har i Troms og Finnmark. Fortsatt skal vi leve av det havet, vidda og det naturressursene kan gi oss. Moderne kunnskap må møte tradisjonell kunnskap.

Derfor er regjeringen og Høyre sine kunnskapsløse uttalelser et kaldt gufs fra fortiden. 60-tallet ringte og ville ha holdningene sine om Nord-Norge tilbake.

Kommentarer til denne saken