I Nord-Norge har man ikke hatt noen større samferdselsprosjekter som det har vært stor prestisje å få gjennomført i nyere tid. Sist det ble gjort slike prosjekter var da kortbanenettet ble bygget. Dette var til politisk behandling på 60- og 70 tallet. Og ble gjennomført i løpet av en 8-10 års periode, hvor flyplassene sto ferdige fra 1968-1975. Dette var på den tiden et prosjekt for å imøtekomme kravene til bedre samferdselsdekning ute i distriktene.

Verden har endret seg betraktelig siden prosjektet om kortbanenettet stod høyt på dagsordenen til norske politikere. Som man ser i dag har langt flere av Norges befolkning egen bil som fremkomstmiddel, slik var det ikke før. Dette har da vært med på å skape et økt trykk på vegstrekningene og ikke minst fergesambandene langs hovedferdselsårene.

I torsdagens nettutgave av Fremover kan man lese at narvikpolitiker Tina Denstad tar til orde for at en bytunnel gjennom Narvik bør gå foran en fergefri E6. Her mener jeg at det er langt viktigere å sette ting i et større perspektiv og få gjennomført det som et større prosjekt. Ja, frykten er at bytunnelen forsvinner og man får en økt ÅDT (årsdøgntrafikk) på en allerede tungt trafikkert E6 gjennom Narvik by. Hva om man som lokalpolitiker kan løfte blikket og sette sammen det store puslespillet i nasjonal og regional samferdselspolitikk som gir en langt større samfunnsmessig og bærekraftig utnyttelse av skattebetalernes midler enn å låse seg fast på ønskelista fra tidligere.

Vi i Nord-Norge kan ikke lengre sitte å akseptere at det bygges en fergefri E39 som har en prislapp på mellom 300 og 400 milliarder kroner. I prosjektet fergefri E39 er det 7 fergesamband som blir borte som følge av prosjektet. Mens E6 har ett til to samband som utfases i et slikt prosjekt. Men det er på et forprosjekt-stadium man må spørre seg; hva skal være med i prosjektet? Hvilke tiltak vil tvinge seg frem som ytterligere en del av prosjektet? Her må man ikke være redde for å se muligheten til å faktisk få en standardheving av E6 - samtidig som øvrige sikkerhetstiltak vil tvinge seg frem gjennom byer og tettsteder som følge av økende ÅDT, som er en direkte konsekvens av en døgnåpen E6.

Ut fra de mulighetene jeg øyner her, bør et prosjekt for fergefri E6 starte hvor E6 utbedres i Sørfold og strekke seg helt frem til Bjerkvik/Gratangsfjellet. Dette er ei lang strekning, men det er tiltak som allerede er prosjektert og venter på penger til bygging. Kan dette gjennomføres, vil man da ha mulighet til å få en fergefri E6, en bytunnel gjennom Narvik og en utbedret E6/E10 frem til Gratangsfjellet. Da vil de verste flaskehalsene mellom Sørfold og frem til Gratangsfjellet være borte.

Dette vil gi større forutsigbarhet til næringslivet samtidig som det gir økt forsyningssikkerhet til Nord-Norge.

Bare for å se litt dypere på veier inn til Nord-Norge med gods og varer, så er ikke mulighetene så mange i det øyeblikket at fergene har landligge som følge av dårlig vær, fjellovergangene er steng og togene står mellom Narvik og Oslo via Sverige. Norge er rett og slett delt i to ved Tysfjorden og Vestfjorden, dette kan bli ei utfordring for både fiskeri og havbruksnæringa som er avhengig av å få kjørt varer ut av Nord-Norge, samtidig som man er like avhengig av mat og medisiner inn til Nord-Norge.

Ser man på helheten, vil en fergefri E6 gagne Nord-Norge i høy grad. Samtidig som det gir økt ÅDT, som igjen vil medføre nødvendige trafikkdempende tiltak på steder som allerede har høy gjennomgangstrafikk. Som jeg nevner tidligere bør dette være en del av helheten, samtidig som det kan være ei stor brekkstang for å få gjennomført lokale tiltak, som igjen er en del av det store samferdsels bildet.

En rekkefølgebestemmelse kan være et tiltak som gjør da at en bytunnel gjennom Narvik MÅ bygges før en fergefri E6 som følge av økt ÅDT, dette er noe som igjen er opp til politikerne å ta med seg i i helhetsvurderingen.