Gå til sidens hovedinnhold

420 kV linja – boltebrudd, melkepakker og støvsugere

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Da vi i Motvind Nord besøkte valgstandene i Storgata i Tromsø sist lørdag, hadde vi med en quiz med enkle spørsmål om kraft i Troms og Finnmark. Quizen foregikk i hyggelige former, og det var 33 % sjanse for å svare rett. Ingen hadde flere enn 7 av 14 rette, en hadde bare 3 rette!“ Fornybar energi» omtales som «grønne næringer». Tidligere var det begrunnet med klima og miljø, nå er motivet vekst og det pøses offentlige milliarder inn i prosjekter. Men hvorfor kan de som vil styre så lite om temaet? Når de vet så lite om kraft og energipolitikk, hva vet de da om andre store tema som de tar standpunkt til?

Forbrukerne må betale spekulasjon med vindkraft, eksportkabler og nytt strømnett. Energipolitikk er komplisert, og selv om mange nå ser konsekvensene på nettleia og med raseringer av natur, er kunnskapene om kraft for dårlige, hos politikere, pressa og folk flest. Kraftquizen er en morsom sak, kunnskapsmangelen er reell.

Et boltebrudd i Ofoten mørkla i januar 2015 Norge nord for Ofoten. Øst-Finnmark får strøm fra Russland og Finland om det røyner på og ble ikke berørt. Mens dårlig linjenett fikk skylda, var det dårlig vedlikehold som utløste strømbruddet. «Det spesielle her er at samme feil, med samme spenningstransformator, inntraff 21. februar 2014. Årsaken den gang var en brukket bolt i tilkoblingen til spenningstransformatoren», skriver NVE i rapporten i april 2015 Altså mekanisk svikt pluss menneskelig svikt, samtidig, på steder det ikke burde skje.

Om bruddet og årsaka

Det ble et ramaskrik om dårlig elforsyning og svakt linjenett. Til og med Fylkesmannen i Troms så på direkten at nå måtte det bli fart i bevilgningene for bygginga av bedre linjer! Og, ja – det var det som skjedde. 420 kV linja Ofoten-Balsfjord var i gang, og framføring av linja til Skaidi ble finansiert.

Ordførere 420 kV-linja, melkepakker og støvsugere er av de mange underlige resonnementer fra politiske ledere. Per Olaf Persen har skrevet om ordføreren i Porsanger som går for linja fordi ho får sikringsbrudd når ho støvsuger Ordføreren og støvsugeren, iFinnmark, 27.06.21, og ordfører i Lebesby og tredjekandidat på Aps stortingsvalgliste i Finnmark som mener linja trengs for produksjonen av konsummelk ved Tine Tana Ordføreren og melkepakken, Sagat, 01.09.2021

Troms og Finnmark som kraftkoloni. Underlig nok; mange av yrkespolitikere kjemper for å bygge mer vindkraft i Troms og Finnmark. Ordfører i Lebesby jobber med utenlandske selskap for å få realisert Davvi og andre gigantiske vindkraftanlegg. Ordfører i Berlevåg gambler med drikkevannet og lakseelvene for å la Varanger Kraft bygge ned Raggonjárga. Realisering av disse anleggene krever 420 kV linje for å få eksportert kraft ut av Finnmark. Ja, det er i 2021 faktisk distribuert et opprop fra politisk ledelse i nord til nasjonale myndigheter om at vi trenger 420 kv linja, og at det haster. Hvorfor? Forsyningssikkerheten i Øst-Finnmark er god. Linjene på Nordkyn bør oppgraderes. Statnett har bygd ny stasjon i Lakselv, utvidet Varangerbotn stasjon og bygd ny ledning fra Varangerbotn til Skogfoss. Sentralnettet vedlikeholdes godt, og forsyningssikkerheten skal være ivaretatt. Så langt ledelsen i Statnett. I høringsbrevet fra Norges vassdrags- og energidirektorat om 420 kV linja datert 19.03.21 er bl.a. følgende formulert:

«Basert på forutsetninger og antakelser ... får derfor Skaidi-Adam selv negativ samfunnsøkonomisk lønnsomhet…».

«Store miljøinngrep, både ved nett- og eventuell vindkraftutbygging, forsterker denne konklusjonen».

Med Varanger Kraft AS i ledertrøya har det vært kjørt kampanje for å få 420 kV linje bygd til Øst-Finnmark. Kraftselskapene har ikke akseptert Statnetts vurderinger av at prosjektet ikke kan forsvares samfunnsøkonomisk, og har klart å få politisk støtte av fylkesordførere, regionråd og regionråd. I kompliserte saker er det lett å lene seg til bransjen som framstår som ekspertise. Mange er nok forledet til å tru at 420 kV linje er et must for forsyningssikkerheten. Men som Statnett og NVE sier, en forbedret 132 kV linje er mer enn nok og mye billiger for strømkundene. Kraftlobbyen vil forlenge 420 kV linje til Varangerbotn for å bygge vindkraft, under dekke av forsyningssikkerhet. Statnett har søkt om videreføring av 420 kV linje fra Skaidi til Lebesby stasjon og derfra til Varangerbotn.

De fleste listetoppene til stortingsvalget fronter både 420 kV linja og vindkraft. Natur eller vindkraft – det er ditt valg! Godt valg!

Kommentarer til denne saken