Gå til sidens hovedinnhold

40 år etter LO-kongressens vedtak

Ideen om å binde Nord-Norge sammen med resten av landet med jernbane stammer fra slutten av 1800-tallet, og var i store deler av det  20. århundre en viktig sak i politikken og krav fra Nord-Norge.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Ved krigsutbruddet i april 1940 var Nordlandsbanen fullført fram til Grong, mens strekningen mellom Grong og Mosjøen var under bygging og nesten ferdig. Tyskerne prioriterte banens utbygging videre nordover og opp på Saltfjellet ved hjelp av krigsfanger under okkupasjonen.

Den tyske krigsmakten begynte også å bygge Polarbanen mellom Fauske og Narvik (ferje mellom Drag og Narvik). En del tuneller ble fullført på den 130 km lange strekningen, og flere av disse er etter krigen ombygget til veitunnel (E6), mens andre er blitt stående som gapende hull. Alt arbeid med jernbanen ble stoppet ved freden 1945.

Da Nordlandsbanen til Bodø åpnet i 1962, var det et uttalt politisk mål at banen skulle videreføres nordover fra Fauske til Narvik, og så videre til Tromsø.

Forkjemperne som var ledet av Magnar Hellebust fra Harstad, maktet særlig på 1970- og 80-tallet å få prosjektet på den samferdselspolitiske dagsordenen, men prosjektet kom aldri lengre enn planleggingsstadiet.

Den siste store utredningen, «Med toget til 69 grader og 42min – Nord-Norgebanen», ble gjennomført av NSB for snart 30 år siden i 1992.

En forlengelse av Nordlandsbanen er et sammensatt og komplekst oppdrag og både utrede og bygge, med følgelige fordeler og utfordringer både regionalt og nasjonalt.

Etablering av en Nord-Norgebane vil gi landsdelen et bedre transporttilbud, både for persontransport og godstransport.

Nord-Norgebanen vil gi betydelig klimakutt. Spesielt på frakt av gods fra Fauske som i dag foregår fossildrevet med lastebil og vogntog.

Jernbanen gir positiv virkning i form av overføring av persontrafikk fra fly og bil og nyskapt trafikk. Den gir også positive virkninger i form av innsparte transport- og logistikkostnader for gods.

Med overveldende flertall vedtok LO-kongressen i 1981 et forslag fra Asmund Hansen, Tromsø Jern- og Metall, om å be regjeringen fatte forpliktende vedtak om videreføring av Nord-Norgebanen. Redaksjonskomiteens innstilling gikk ut på at forslaget skulle oversendes sekretariatet uten realitetsbehandling. Dette godtok imidlertid ikke kongressen.

I vedtaket peker kongressen på den store betydningen dette kommunikasjonsmiddelet vil ha for bevaring av bosetting og utvikling av næringslivet i vår nordlige landsdel.

En stamjernbane gjennom denne landsdelen vil gi befolkningen der et transporttilbud tilnærmet det øvrige land. I tillegg til dette pekte kongressen i sitt vedtak på de positive ressurs- og miljøvennlige sider ved dette kommunikasjonsmiddelet.

Nå, 40 år etter dette vedtaket i LO, har Stortinget gjort et fantastisk godt vedtak, oversendt regjeringen: « Start behandlingen med bygging av Nord-Norgebanen».

Kommentarer til denne saken