Gå til sidens hovedinnhold

125 år siden Frams hjemkomst

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Torsdag 7. oktober markerer Frammuseet på Bygdøy polarskipet Frams hjemkomst til hovedstaden Kristiania med festmiddag og inviterte gjester på Frams dekk. Den første av tre Fram-ekspedisjoner var altså gjennomført i 1896.

Men skulle ikke også nordlendingene ha grunn til å delta i jubileet? Den første landkjenningen fant jo sted i Skjervøy, og nordpolsferdens gjenforening fant jo sted i Tromsø! Vi bør heller ikke glemme jubelen i Hammerfest da folk ble klar over hvem som bodde i byens hotell.

Skulle vi starte med hjemkomstens tidsskala, må vi til Vardø 13. august. Da satte det britiske ekspedisjonsskipet Windward Fridtjof Nansen og Fredrik Hjalmar Johansen i land i den vesle byen. På sitt mislykkede forsøk på å nå Nordpolen med hundesleder i 1895, hadde de to rent tilfeldig fått kontakt med Frederick Jacksons base ved Cap Flora på sørspissen av Frans Josef Land. Dette berget sannsynligvis livet til dem begge. Men nettopp på denne dag, 13. august 1896, klarte Fram å slippe ut av isen nordvest for Spitsbergen. Skonnerten stevnet mot Skjervøy som hadde telegrafstasjon, men kaptein Otto Sverdrup visste ennå ikke at Nansen og Johansen hadde ankommet landet.

Mottatt med salutt og hurra-rop

Telegrammet fra Sverdrup ble mottatt med glede og begeistring 20. august, og de avtalte å møtes i Tromsø, hvilket ble mulig allerede dagen etter. Da Fram stevnet inn mot byen kl. 20.30 ble de møtt av hundrevis av flaggsmykkede båter, og sørgående hurtigrute snudde nordover for å møte Fram.

Tromsøposten kom ut med to ekstrautgaver på tre timer!

Vi kan trygt anta det ble et beveget gjensyn i Tromsø havn, nettopp på det sted som senere skulle få navnet Fridtjof Nansens plass. Alle 13 ekspedisjonsmedlemmer hadde overlevd tre år i isen, og de ble storslagent feiret av byens befolkning. Lørdag 26. august var det «Nansen-fest» med 300 inviterte gjester, og samtlige Fram-menn ble båret på gullstol.

Talene var talløse og euforiske. Nasjonalfølelsen, stoltheten og bragden Fram med sitt mannskap hadde utført for nasjonen bidro til den nasjonsbygging som nå skjøt fart kun få år før unionsoppløsningen.

Tre år i isen

Fram var imidlertid så medtatt etter tre år i isens favntak at den måtte slepes nedover langs kysten av fartøyet «Hålogaland». Slepet ble ikke avbrutt før Fram for egen maskin ankom Piperviken i Kristiania 9. september. Fra Akershus Festning ble det løsnet 13 skudd, ett for hver av deltakerne. 20.000 skolebarn sto i parade, og det var æresportal ved Universitetsplassen, flaggborger, laurbærkranser og audiens hos kong Oscar den 2. på slottet.

Festen skulle vare i nesten en uke. Dikterhøvdingen, Bjørnstjerne Bjørnson, holdt en flammende tale om hva Norge som nasjon var i stand til. Med 30.000 tilhørere kan man anta at stemningen var ekstatisk, men det var altså her nord hjemkomsten startet.

Kommentarer til denne saken