Gå til sidens hovedinnhold

10 år etter språkkonflikten er det grunn til å feire

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

I år er det 10 år siden den sure konflikten om samisk språkforvaltningsområde i Tromsø, som førte til økt samehets og en følelse blant samer i byen om at man ikke var en del av fellesskapet. Men i år trenger vi ikke se tilbake på det negative som har vært, for nå kan vi feire nye flotte gjennomslag i det samiske Romsa.

Nå har nemlig Tromsø kommunestyre vedtatt den nye samarbeidsavtalen mellom Tromsø kommune og Sametinget. I den avtalen har vi fått historiske gjennomslag for samene i Romsa – slik som samisk barnehageplass-garanti, Tromsø som storbykommune innenfor samisk språkforvaltningsområde i en ny ordning, realisering av Samisk hus og et undervisningsopplegg mot samehets i skolene.

Samarbeidsavtalen som ble inngått mellom Tromsø kommune og Sametinget i 2013 var historisk og symbolsk viktig som den første i sitt slag. Den nye avtalen er historisk på grunn av innholdet. Her tar kommunen og Sametinget viktige steg i lag for tilbudet til byens samer, og det er med gjensidige forpliktelser ordfører Gunnar Wilhelmsen og sametingspresident Aili Keskitalo skriver under ny avtale i juni.

Det politiske Tromsø har modnet mye på ti år, og ordfører Gunnar Wilhelmsen har vist seg som en fremtidsrettet og god leder som har turt å ta kommunen et par steg videre med tanke på samiske spørsmål. Han har til og med trosset Arbeiderpartiets egen sametingsgruppe, som av uforståelige årsaker gikk hardt ut imot den barnehagegarantien han og Tromsø Ap nå har omfavnet. Det krever mot.

Vi i NSR er godt fornøyd med denne avtalen og innsatsen som våre politikere i sametingsrådet har gjort i denne saken. Her har et kyndig ledet Sametingsråd i god samarbeidsånd invitert med kommunen til sammen å løse mange av de utfordringene som man møter som same i Tromsø i 2021.

Samarbeidsavtalen i seg selv fikser ikke over natta alle de utfordringer samiske elever og foreldre for eksempel støter på i møte med Tromsø-skolen. Men den signaliserer sterk vilje, og inneholder en plan for oppfølging og medvirkning. Det skal utformes et handlingsprogram der oppgaver konkretiseres og prioriteres, og det vil gjennomføres folkemøter tidlig hvert år for å sikre at samene i byen blir hørt. Dette gir oss alle en mulighet til å følge med og være ombudspersoner hvis det skulle svikte i noen av leddene.

Tromsø er en mangfoldig samisk kommune, som verts- og hjemkommune for både studenter og samer fra hele Sápmi. Men ikke minst som hjemkommune for både sjøsamiske bygder og reindrift. Både reindrift og satsning på sjøsamisk språk, kultur og næring er selvfølgelig behørig berørt i avtalen. Man er også enige om at Tromsø samiske historie, med både reindrift og sjøsamiske samfunn, blir dokumentert og fortalt.

I 2021 kan vi trygt si at det det samiske i Romsa blomstrer. Gáisi språksenter leverer samiskspråklige møteplasser av høy kvalitet, og så nærmer vi oss med stormskritt realiseringen av et Samisk hus for alle samene i byen.

I tillegg har vi et samisk kunstnermiljø i byen i verdensklasse, som gjennom prosjektet Romsa kunsthall arbeider med et helt nyskapende kunstkonsept. Og som om ikke det var nok har TIL sammen med en lang rekke aktører i byen satt i gang kampanjen #RomsaDál som har som mål å forebygge samehets gjennom positiv samisk synliggjøring i byen til høsten.

Vi har altså mye å feire ti år etter tumultene som ble igangsatt i forbindelse med kommunevalget i 2011. Alt tyder på at Tromsø i 2021 har modnet og omsider omfavner sin samiske identitet med stolthet. Giitu! Takk!

Kommentarer til denne saken